Johnny Dowd er født i Texas, men har Ithaca, New York som base. Det var der han drev flyttebyrå, sammen med folk han hadde band sammen med på fritida. Flyttebyrået var fortsatt i full aktivitet, da Dowd dukket opp i alt-country-miljøet i 1998, med »Wrong Side of Memphis«. En plate Dowd, i likhet med sitt aller første album, hadde laget hjemme i sin egen leilighet. Dowd ble beskrevet som en blanding av de mørkeste sidene til Johnny Cash og Lou Reed. Det var ikke helt feil, selv om Dowd i aller høyeste grad har sin egen, unike stemme. Dowd var definitivt mannen-i-svart, men i motsetning til Cash, hadde han ingen tro på at det kom til å lysne. I mange av Dowds sanger begynner det på bunnen, og derfra går det bare utforbakke.

Nye »Cruel Words«, hans åttende studioalbum, er ikke noe avbrudd fra den dystre linja.

Snarere tvert i mot, fra første sekund treffer Dowds ord deg som slag i ansiktet. Protagonisten i åpningssangen »House of Pain« er ute å kjøre..»he realised that his troubles came from that thing between his legs..«

Dowds musikalske verden er like ukonvensjonell som tekstene hans er. Trommeslageren Brian Wilson spiller basspedaler, mens keyboardisten Michael Stark fyller lydbildet med fossende orgel og utrangerte synthlyder.

Ved siden av Dowds stemme glir den spøkelsesaktige stemmen til sangerinnen Kim Sherwood-Caso inn og ut av lydbildet. Det er alt annet enn vakkert, men definitivt en integrert del av det Dowdske univers.
I «Unwed Mother» synger Sherwood-Caso: »..you´re not the father of the child that I carry, you´re not the man that i will marry..«.
--???

På »Drunk« får Dowd hjelp av Jon Langford og Sally Timms med vokalen og det dreier seg absolutt ikke om the power of positive drinking.

»Cruel words« avsluttes av en versjon av Chuck Berrys »Johnny B. Goode«, med en sløyfe fra Black Sabbaths »Iron Man«. En tolkning som neppe ville fått opp stemningen på et am-car treff.

»Cruel Words« slippes i februar.