Chieftains, The - Voice of Ages
Det sies om irsk musikks uomtvistelige suksess verden rundt, at den skyldes at irene var smarte nok til først å eksportere et publikum.
Det er i vertfall et faktum at det befinner seg et stort antall mennesker i USA med irske røtter. Røtter så sterke at USA hvert år farges grønn av St. Patrick´s Day-feiring og at det ledende irske folkemusikkensemblet, The Chieftains, i sin tid hadde spillejobb i selveste Capitol-bygningen i Washington, DC. Promotorer den gangen var irskættede senator Edvard Kennedy og Speaker of the House, Tip O´Neill!
I år feirer The Chieftains et halvt århundre som band (?), og det gjør de med et grep som er i tråd med den overlevelsesteften de har utvist gjennom fem tiår av fløyting og bodhrán-dunking.
På nye »Voice of Ages« har The Chieftains lykkes med å samle rundt seg de hippeste av de hippe av unge pop og rockmusikere. Et bedrift som antakelig kan tilskrives en kombinasjon av grunnlegger Paddy Moloneys (73) savvy og lojaliteten i den irske diasporaen.
Således teller de tolv første sporene på »Voice of Ages« sangere og musikere som du treffer kontinuerlig i sidene til internasjonale musikkblader og på trendsettende festivalplakater; Bon Iver, The Decemberists, The Low Anthem, Imelda May, Carolina Chocolate Drops (her også!), Punch Brothers, Lisa Hannigan, The Secret Sisters, Paolo Nutini, The Civil Wars (nå doble Grammy-vinnere, omtalt her på VG+ for noen uker siden) og Pistol Annies. De siste er en country supergruppe, bestående av Miranda Lambert, Ashley Monroe & Angaleena Presley, viss debutalbum, »Hell on Heels«, toppet Billboards countryliste i fjor høst.
Det er heller ikke første gangen The Chieftains samarbeider med country og americana-adel. I 2002 og 03 kom »Down the Old Plank Road: The Nashville Sessions« og »Further down the Old Plank Road«.
I det hele tatt er noe av forklaringen på The Chieftains stadig høye profil deres evne til å samarbeide på tvers av alle sjangergrenser, fra Pavarotti til Rolling Stones til Van Morrison til Madonna. Sist de var i ilden i så måte var på 2010-utgivelsen »San Patricio«, kreditert The Chieftains with Ry Cooder, der de fortalte den tragiske historien om irske immigrant soldater som gikk over til sine katolske trosfeller på meksikansk side i den meksikansk-amerikanske krigen fra 1846-1848.
På »Voice of Ages« trekkes de unge pop, rock og countryartistene over på The Chieftains evig-grønne banehalvdel.
De er nye stemmer som bryner seg på uileann pipes, tin whistles, feler og bodhráner, alt levert med ærbødighet og innlevelse, ofte så vakkert som vårt kollektive bilde av en duggfrisk soloppgang over irsk landsbygd.
Høytidelighetene åpner med irske Imelda Mays spretne tolkning av »Carolina Rua«, triller videre med Pistol Annies melodisk breddfulle versjon av »Come all ye fair and tender ladies«, avsikrer dansefoten når Carolina Chocolate Drops haler opp »Pretty Little Girl«, svever igjennom en dobbel hjerteskjærende vakker-etappe med Bon Ivers »Down in the Willow Garden« og The Civil Wars »Lily Love« og når instrumental overlegenhet når det progressive bluegrassensemblet Punch Brothers (med mandolinvidunderet Chris Thile) kommer inn på »Olam Punch«.
Punch Brothers tildeles ytterligere en etappe, »The Frost is all over«, elevert mandolin, fele & fløyte-forbrødring. (Sjekk gjerne ut Punch Brothers egne nye »Who´s feeling young now?«).
Nashvilles The Secret Sisters er ganske sikkert anbefalt av denne platas produsent, T-Bone Burnett, som vi nå holder misstenkt for også å ha irske røtter. Her tangerer de hemmelige søstrene Kate & Anna McGarrigle i stemmemessig skygge-synging.
Etter at alle de unge har fått vist hva de er gode for, får vi over elleve minutter lange »The Chieftains Reunion« og »The Chieftains in Orbit«. På den siste forteller NASA astronauten Cady Coleman at hun er irskættet og fløytespiller. Og at hun har hatt med seg fløyter tilhørende Paddy Moloney og Matt Moloy opp i rommet.
Helt til slutt: The Chieftains har tatt navnet sitt fra den irske forfatteren John Montagues roman »Death of a Chieftain« og har seks Grammys stående på pub-hylla til pub-eier og tin whistle-spiller Matt Molloy i Westport hjemme i Irland.
Tidigare publicerad på VG+
Det er i vertfall et faktum at det befinner seg et stort antall mennesker i USA med irske røtter. Røtter så sterke at USA hvert år farges grønn av St. Patrick´s Day-feiring og at det ledende irske folkemusikkensemblet, The Chieftains, i sin tid hadde spillejobb i selveste Capitol-bygningen i Washington, DC. Promotorer den gangen var irskættede senator Edvard Kennedy og Speaker of the House, Tip O´Neill!
I år feirer The Chieftains et halvt århundre som band (?), og det gjør de med et grep som er i tråd med den overlevelsesteften de har utvist gjennom fem tiår av fløyting og bodhrán-dunking.
På nye »Voice of Ages« har The Chieftains lykkes med å samle rundt seg de hippeste av de hippe av unge pop og rockmusikere. Et bedrift som antakelig kan tilskrives en kombinasjon av grunnlegger Paddy Moloneys (73) savvy og lojaliteten i den irske diasporaen.
Således teller de tolv første sporene på »Voice of Ages« sangere og musikere som du treffer kontinuerlig i sidene til internasjonale musikkblader og på trendsettende festivalplakater; Bon Iver, The Decemberists, The Low Anthem, Imelda May, Carolina Chocolate Drops (her også!), Punch Brothers, Lisa Hannigan, The Secret Sisters, Paolo Nutini, The Civil Wars (nå doble Grammy-vinnere, omtalt her på VG+ for noen uker siden) og Pistol Annies. De siste er en country supergruppe, bestående av Miranda Lambert, Ashley Monroe & Angaleena Presley, viss debutalbum, »Hell on Heels«, toppet Billboards countryliste i fjor høst.
Det er heller ikke første gangen The Chieftains samarbeider med country og americana-adel. I 2002 og 03 kom »Down the Old Plank Road: The Nashville Sessions« og »Further down the Old Plank Road«.
I det hele tatt er noe av forklaringen på The Chieftains stadig høye profil deres evne til å samarbeide på tvers av alle sjangergrenser, fra Pavarotti til Rolling Stones til Van Morrison til Madonna. Sist de var i ilden i så måte var på 2010-utgivelsen »San Patricio«, kreditert The Chieftains with Ry Cooder, der de fortalte den tragiske historien om irske immigrant soldater som gikk over til sine katolske trosfeller på meksikansk side i den meksikansk-amerikanske krigen fra 1846-1848.
På »Voice of Ages« trekkes de unge pop, rock og countryartistene over på The Chieftains evig-grønne banehalvdel.
De er nye stemmer som bryner seg på uileann pipes, tin whistles, feler og bodhráner, alt levert med ærbødighet og innlevelse, ofte så vakkert som vårt kollektive bilde av en duggfrisk soloppgang over irsk landsbygd.
Høytidelighetene åpner med irske Imelda Mays spretne tolkning av »Carolina Rua«, triller videre med Pistol Annies melodisk breddfulle versjon av »Come all ye fair and tender ladies«, avsikrer dansefoten når Carolina Chocolate Drops haler opp »Pretty Little Girl«, svever igjennom en dobbel hjerteskjærende vakker-etappe med Bon Ivers »Down in the Willow Garden« og The Civil Wars »Lily Love« og når instrumental overlegenhet når det progressive bluegrassensemblet Punch Brothers (med mandolinvidunderet Chris Thile) kommer inn på »Olam Punch«.
Punch Brothers tildeles ytterligere en etappe, »The Frost is all over«, elevert mandolin, fele & fløyte-forbrødring. (Sjekk gjerne ut Punch Brothers egne nye »Who´s feeling young now?«).
Nashvilles The Secret Sisters er ganske sikkert anbefalt av denne platas produsent, T-Bone Burnett, som vi nå holder misstenkt for også å ha irske røtter. Her tangerer de hemmelige søstrene Kate & Anna McGarrigle i stemmemessig skygge-synging.
Etter at alle de unge har fått vist hva de er gode for, får vi over elleve minutter lange »The Chieftains Reunion« og »The Chieftains in Orbit«. På den siste forteller NASA astronauten Cady Coleman at hun er irskættet og fløytespiller. Og at hun har hatt med seg fløyter tilhørende Paddy Moloney og Matt Moloy opp i rommet.
Helt til slutt: The Chieftains har tatt navnet sitt fra den irske forfatteren John Montagues roman »Death of a Chieftain« og har seks Grammys stående på pub-hylla til pub-eier og tin whistle-spiller Matt Molloy i Westport hjemme i Irland.
Tidigare publicerad på VG+
Skrivet av Tom Skjeklesæther
