Lost in the Blåst
Phillips, John
John, The Wolfking of L.A.
(MCA/ Edsel/ Demon)

Solodebuten til nå avdøde leder av The Mamas & The Papas, John Phillips, er i sanhet platen som er lost in the blåst. Da den kom ut i 1970, nådde den bare 181. plass på Billboards albumliste. For Phillips, som var svært godt vant med høye listeplasseringer fra det foregående årtiende, må det ha vært et sjokk.

I den grad 1970-utgaven av Phillips var i stand til å føle noe som helst. Sangeren/ låtskriveren hadde nemlig pådratt seg bransjens mest ekspansive narkotikaforbruk. Ti år senere ble han tatt for omsetning og reseptsvindel. Han ble dømt og skrev etterpå selvbiografien »Papa John«, en halsbrekkende rapport fra livet bak kulissene i popbransjen.

Det John Phillips ikke kunne vite i 1970, var at »John, The Wolfking of L.A.« skulle få et liv som et av rockens absolutte kultalbum, høyt på beste-listene til rocksnobber verden over.
»John, The Wolfking of L.A.« kombinerer Phillips utsøkte, melodiske teft, geniale sans for sofistikerte vokalarrangement og ess-musikere fra den blomstrende countryrockscenen som var under utvikling i California.

Sentralt på plata er således telecaster-gitaren til Elvis-musiker James Burton (»Do it to me, James!«) og steel-gitaren til ex-Monkey Mike Nesmiths-musiker O.J. »Red« Rhodes. I kompet finner vi trommeslageren Hal Blaine, keyboardisten Larry Knechtel og bassisten Joe Osborn. Tre navn som har hatt sitt å si også for den delen av California-rocken som ikke har blitt borte i vinden.

John Phillips styrke som sanger var ikke det at han var utstyrt med den mest egenartede stemmen. Derimot var han uovertruffen på å plassere seg selv i perfekte vokale settinger. Her kontrasterer hans laidbacke utspill opp mot soul/gospelstemmene til Darlene Love, Jean King & Fanita James. En kombinasjon som like overlegent som det beste fra The Mamas & The Papas makter å skru på California-vær uansett hvor du måtte befinne deg på kloden og uansett hva kallenderen skulle påstå.

Fra de smektende steelpassasjene som smyger seg rundt Knechtels rullende piano i åpningen, »April Anne« til vi kjører ut av »Holland Tunnel« ti kutt senere har vi oppholdt oss i det mytiske landskapet som vi alle trekkes mot. »..sometimes I drive out to Topanga and park my car in the sand..«(»Topanga Canyon»), vi henger med til »Malibu People« og vi motsetter oss heller ikke en avstikker til »Mississippi«.

Swamp-popen på sistnevnte endte opp som en Top 40-hit, uten at det altså påvirket fremgangen for albumet. »Missisippi« er pussig nok eneste utdrag fra »John, The Wolfking of L.A.« som er med på 4-CD »Complete Anthology/ The Mamas & The Papas« fra 2004.

På slutten av 80-tallet laget Phillips en ny utgave av The Mamas & The Papas (med Scott McKenzie, som John skrev »San Francisco (Be sure to wear Flowers in your Hair)« for i 1967) og fant veien til Norge. Under en lang lunch på Cruice kafe i Oslo fortalte Phillips enda flere historier fra sitt vilde liv, fra da han tok initiativet til den legendariske, første store rockfestivalen, Monterey Pop i 1967 og da han spilte inn det som skulle bli oppfølgeren til »John, The Wolfking of L.A.« sammen med Keith Richards og Mick Jagger! John Phillips var imøtekommenheten selv og jeg husker fortsatt ulvegliset hans da han signerte mitt slitte vinyleksemplar av »John, The Wolfking of L.A.«.

Fotnote. »John, The Wolfking of L.A.« ble sluppet på CD av engelske Demon Records i 1992 og bør være mulig å oppdrive. Demon har lisensert plata fra Universal-labelen MCA, så »John, The Wolfking of L.A.« bør snarest komme som luksus-utgave på Universals samler-etikett, Hip-O-Select!!

/Tom Skjeklesæther

Skriv en egen Lost in the Blåst!