Artikel / Krönika
12. oktober: Bob Dylan, Stockholm Waterfront.
Av Johnny Borgan

”I happen to be a swede myself” (Bob Dylan, 1966)

En herlig høstdag i Stockholm, med farger som ville fått Van Gogh til å vurdere å male noen år til, om han hadde sett dem. Etter gjensyn med kjente fra både Sverige og England, finner jeg min plass på 3. rad. Scenen føles svært nær, og jeg konstaterer at jeg ser scenegulvet og enkelt kan følge fotarbeidet til Dylan om noen minutter. Stockholm Waterfront ser ut til å være et perfekt lokale for det dempede uttrykket Dylan formidlet i Oslo. Her er det nesten klubbfølelse, selv om det er plass til ca 3000 i salen og på galleriet.

Ritualet er det samme når bandet kommer på scenen, Dylan finner plassen sin midt på scenen ved mikrofonen, men der det var rust og famling og lydproblemer i Oslo, fungerer alt perfekt fra starten av i kveld. Dylans vokal er skarp og klar på ”Things Have Changed”, og han fortsetter med en strålende ”She Belongs To Me”, denne gangen også med det munnspillet vi savnet i Oslo.

Lyden i lokalet er fantastisk bra, i hvert fall der jeg sitter, du kan formelig høre Dylan trekke pusten før han leverer neste linje. Publikum følger våkent med og applauderer løpende Dylans pianoimprovisasjoner og vokale tilstedeværelse. Bak pianoet står han til slutt nesten i lyskestrekkende spagat og gynger. Bob har det fint i kveld!

”Tangled Up In Blue” kommer også i kveld som syvende låt, men til forskjell fra i Oslo, blir Bob stående bak pianoet gjennom hele sangen, et godt valg, for i kveld leverer han en helstøpt versjon av sangen som vekker applaus allerede fra de første tonene og deretter etter hvert vers.

I kveld ble "It’s Alright, Ma (I’m Only Bleeding)” også levert med Bob bak pianoet. En mer dempet versjon enn i Oslo, men fortsatt flott i ny drakt, med Donnie på heftig fiolin. Spent fulgte vi med på om det også i kveld skulle bli pause etter denne sangen, eller om det var en engangsforeteelse i Oslo. Bob kommer i stedet ruslende fram på scenen igjen og gjennomfører kveldens første ”nye” sang for turnéen, en helt storartet versjon av ”Blind Willie McTell”, komplett med intense munnspillpartier. Han synger at ingen kan synge blues som Blind Willie McTell, men det triumferende uttrykket indikerer at både han og vi vet at det finnes en som kan. Men så kom jammen pausen likevel – Bob og bandet tusler ut og blir borte et kvarters tid, mens publikum både fyller og tømmer i pausen. Jeg er usikker på hvor bra det er for publikum med pause, men det tar i alle fall ikke noe av energien fra det som leveres fra scenen – tvert i mot – konserten fortsetter med en Dylan i sitt ess. ”Simple Twist of Fate” er utrolig vakker også i kveld, før Dylan skifter ut ”Summer Days” med ”Thunder On The Mountain” og chuckberrysk swing med lange coole solopartier, varmt belønnet av publikum.

”Forgetful Heart” – helt ubeskrivelig vakker, som i Oslo, og i kveld klarer han også igjen å løfte ”Spirit on the Water” både vokalt og med avsluttende munnspillsolo.

Også i kveld er det ”Long And Wasted Years” som avslutter hovedsettet, og det er en helt elektrisk stemning i salen når Bob leverer teksten på en måte som om hvert ord og hver linje forteller en lang historie, kombinert med megetsigende smil, seierssikre nikk og en rytmemarkering som indikerer en egen dylansk dans, with one hand waving free. Dette er andre gangen sangen spilles live, men den er allerede en klassiker – denne kan vi virkelig godt få hver kveld, det er mer enn greit!

Hva skjer i morgen – blir det samme settet eller får vi større endringer når det er konsert nummer to i Stockholm? Bob vet godt at mange i publikum vil være der i morgen også. Samtidig nyter han tilsynelatende tryggheten det gir med et velregissert sett dominert av nye låter. Det var lite å trekke for Oslo-konserten, men her på Stockholm Waterfront var det ingen ting å trekke. Strålende!

Låtlista på Spotify

1. Things Have Changed (single og soundtrack, 2000)
2. She Belongs To Me (Bringing it all back home, 1965)
3. Beyond Here Lies Nothin' (Together through life, 2009)
4. What Good Am I? (Oh Mercy, 1989)
5. Pay In Blood (Tempest, 2012)
6. Duquesne Whistle (Tempest, 2012)
7. Tangled Up In Blue (Blood on the tracks, 1975)
8. It's Alright, Ma (I'm Only Bleeding) (Bringing it all back home, 1965)
9. Blind Willie McTell (Outtake fra Infidels, 1983 (utgitt 1991))

(Pause)

10. Early Roman Kings (Tempest, 2012)
11. Simple Twist Of Fate (Blood on the tracks, 1975)
12. Thunder On The Mountain (Modern Times, 2006)
13. Forgetful Heart (Together through life, 2009)
14. Spirit On The Water (Modern Times, 2006)
15. Scarlet Town (Tempest, 2012)
16. Soon After Midnight (Tempest, 2012)
17. Long And Wasted Years (Tempest, 2012)


18. All Along The Watchtower (John Wesley Harding, 1967)
19. Blowin' In The Wind (Freewheelin’, 1963)

Låtlista på Spotify

Läs mer om Dylan, Bob