Recension
Joplin, Janis
The Pearl Sessions
(Sony Legacy)

Det kan synes som om salige Janis Joplin følger med fra den store honky-tonken i himmelen.

Akkurat da det nye bluesrockbandet Alabama Shakes, frontet av sangerinnen Brittany Howard, som sammenlignes med Joplin, får sitt gjennombrudd (rett inn på tredjeplass på albumlista i England), kommer en utvidet versjon av Joplins posthume mangemillionselger, ”Pearl”.

En flott dobbelCD, som ved siden av det originale ti spors albumet, inneholder seks mono singelmikser, og en tyve spors disc som gir et omfattende innblikk i stemningen i studioet da ”Pearl” ble skapt av Joplin, produsent Paul A. Rothchild (The Doors) og bandet Full Tilt Boogie Band.

”Pearl” var kallenavnet som musikerne i Joplins band hadde på sangerinnen og det ble den selvfølgelige tittelen på albumet som ble sluppet tre måneder etter at Joplin døde av en blanding av heroin og alkohol på Landmark Hotel i Los Angeles 4. oktober 1970. Janis Joplin ble ytterligere en av gigantene i rockhistorien som nådde veis ende i en alder av 27. Jimi Hendrix døde som 27-åring tre uker før Joplin og Jim Morrison tre-kvart år senere. 23. juli i fjor fulgte like gamle Amy Winehouse etter!

Innspillingene for ”Pearl” var på god vei mot å være ferdige da Joplins livsstil innhentet henne. Det står klart at Joplin for første gang var svært fornøyd med alle aspekter ved produksjonen, både med et band hun hadde full tillitt til, en produsent som forstod talentet hennes helt ut og til bredden i materialet hun hadde å boltre seg med.

Undertegnede hadde for noen få år siden den udiskutable gleden å kjøre tur-retur Gardermoen-Halden sammen med en av Joplins medkomponister, alt-mulig-mesteren Bob Neuwirth (Bob Dylans partner-in-crime i dokumentarfilmen ”Don´t look back”). Han er kreditert sammen med poeten Michael McClure og Janis på sangen som for mange virkelig ER Janis Joplin. Den så vidt to minutter lange, acapella-fremførte ”Mercedes Benz”. Neuwirth kunne fortelle at han og Janis skrev den sammen i en bar (selvfølgelig) og at de ringte McClure for å få hans tillatelse til å bruke deler av hans tekst, som de var inspirert av.

Aller mest spilt, fortsatt, er selvfølgelig Kris Kristoffersons ”Me And Bobby McGee”, en fellow texaner av Joplin som på det tidspunktet ikke var spesielt godt kjent utenfor Nashville.

Kristofferson og Neuwirth er i svært godt selskap på låtskriversiden på ”Pearl”. Soul-komponisten Jerry Ragoway er kreditert som co-writer av tre sanger, ”Cry Baby” (med Bert Berns), ”My Baby” og ”Get it while you can” (begge med Mort Shuman), Dan Penn og Spooner Oldham står bak ”A woman left lonely” og Bobby Womack har signert ”Trust me”. Joplin selv står for det dynamiske åpningskuttet ”Move Over”, drevet frem av en hissig skarptromme og brusende orgel.

For syv år siden utgav Columbia en Legacy Edition av ”Pearl”, også den en dobbeldisc med seks alternative spor og en hel disc med opptak fra turnéen ”Festival Express”, en togturné gjennom Kanada sommeren 1970. Overlappingen til ”The Pearl Sessions” er bare på to kutt, inkludert den instrumentale ”Pearl”, som bandet spilte inn bare dager etter at Janis døde.

Ved siden av en serie ikke tidligere hørte versjoner av de fleste av sangene, får vi også nesten ti minutter dialog mellom Joplin, produsent Rothchild og bandet. Samtaler som avslører at Janis Joplin var, som det heter på godt norsk, ”på toppen av sitt spill”, da båndmaskinene rullet i Sunset Sound.

Alt i alt, et vesentlig rockhistorisk dokument rundt det sentrale albumet til rockens første kvinnelige superstjerne. Pur Texas Shakes!

Coda:
”Freedom´s just another word for nothing left to loose”
-Kris Kristofferson forutser hva som skal skje i musikk og mediabransjen førti år før det inntreffer.



Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify