Recension
Williams, Holly
The Ones We Never Knew
(Universal South)

»I wish i was an angel in ´52/ In a blue Cadillac on the eve of the New Year/
And there I would have saved him, the man who sang the blues/ But maybe he is listening right now/ Hopefully he is listening right now/«

Denne avslutningen på åpningssangen »Sometimes« er strengt tatt det eneste tydelige sporet av det faktum at Holly Williams har blått countryblod i årene. I tillegg kan kanskje albumtittelen, »The Ones We Never Knew« sies å være dekkende for Hollys forhold til bestefaren, rent formelt.

Hank Williams døde nesten tretti år før Holly ble født. Tjue-treåringen er datter av Hank Williams jr. og halvsøster av Hank III.

Holly Williams fører allikevel familitradisjonen videre. Om enn på en mindre direkte måte enn faren og halvbroren. »The Ones We Never Knew« har tydeligere røtter i syttitallets singer/ songwriterbølge enn i honky-tonkmusikken som familiens menn har beskjeftiget seg med. Men, avgjørende, Holly deler dragningen mot livets mørkere sider med bestefaren. Hun besitter Hanks evne til presise formuleringer om kjærlighetens irrganger.

I sangen »I´ll only break your Heart« utferdiger hun en poetisk advarsel til en elsker;»..I used to call you mystery/ I wanted to play all the parts/ beware the ones who calls for me/ I´ll only break your heart/
The beginning´s always beautiful/ Like every brand new start/ But in the end, when there´s nothing left of you/ I´ll only break your heart«.

Holly spiller selv akustisk gitar, men det mest fremtredende instrumentet på plata er et blått piano. I de fleste sangene er hun lavmælt og tilbakeholdende, men innimellom lar produsenten Monroe Jones det stå til med voldsomme arrangementmessige utblåsninger. Akkurat nok til å unngå at det hele blir monotont.

Det er noe med Holly, noe som gjør »The Ones We Never Knew« til verd den oppmerksomheten som Hollys magiske etternavn ganske sikkert vil bringe. En helt ny Williams er født.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify