"Who´s Gonna Fill Their Shoes”» - en helt intervjuserie der vi møter og snakker med nettopp de som skal fylle skoene til våre helter.

Denne serien starter med en artist som i begynnelsen av året som i januar slapp albumet ”Lilyhamericana” og ble utpekt som en ny Bjella og nevn i samme åndedrag som John Prine og Stein Ove Berg. Dagbladet sa gjør klar for en ny Americana- stjerne!

Artisten er Johan Berggren fra Jørstadmoen, som til tross for avlysninger nå er travelt opptatt både med band, og solo-turné.

I god smittevernsånd, så mailet vi Johan spørsmålene våre. Ett av spørsmålene var hvilket album som han anbefaler som soundtrack til intervjuet. Du kan først som sist sette på: Sylvspente boots, med Hellbillies, og nyt stunden sammen Johan Berggren.

Først og fremst; gratulerer med albumet, Johan Berggren, et enstemmig kritikerkor mente dette er starten på noe stort. Det var konsert på John Dee, det var Oslo Amercana Weekend, og bandet var godt I gang. Så kom nedstengingen, hvordan har alt dette vært for deg? Og hvordan har du hatt det i denne tiden?

Jeg følte at skiva(Lilyhamericana) blei sluppet ut i fritt fall. At det på en måte ikke var så mye vi kunne gjøre for den slik som situasjonen var og med tanke på at den var bare drøye to måneder gammel, så jeg måtte prøve å holde meg opptatt. Jeg skreiv mye og etter en måneds tid spurte Christoffer Karlsrud Dahl meg om vi ikke bare skulle ta oss litt tid i studio og sjå hva det blei til. Vi tok med oss resten av gjengen, Ingvald Holmen Minge(tangenter) og Kristian Aadalen(slagverk) ned til Ole Evenruds ”Hitsville” i Halden også kom vi ut ei skive og ti låter seinere. Etter det begynte ting å åpne seg opp litt, så jeg har heldigvis fått vært mye ute og spilt i det siste. De siste tre månedene har det vært veldig mye konserter, så det er jo superbra. Skiveslipp blir det i januar.

Seks måneder er nå gått , og du og bandet har nettopp vært i Namsos og Beitostølen, vi lurer sånn; hvordan var det å spille i den hellige rockebyen, som har fostret så mange helter?

Det var veldig hyggelig i Namsos! Vi hadde aldri vært der før så vi var litt spente på om det i det hele tatt kom folk, men så blei det nesten utsolgt til slutt! Barrique hadde i tillegg en veldig fin scene! På Bryggerihuset på Beitostølen var det også bra! Masse folk og en oppspilt puddel som dansa gjennom hele konserten. Det Frode(Randen, som driver) har fått til på Bryggerihuset er veldig godt jobbet. Sånne scener er viktige!

Men Johan, vi må rykke tilbake til starten et øyeblikk, fordi vi vet at du har en veldig god musikksmak, hvordan havnet du inn på disse endeløse veier av … hva skal vi si… Roots-musikk?

Det begynte vel med Neil Young på ungdomsskolen. Jeg tok etter bror min. Også er jeg jo oppvokst litt utti periferiet og det gjør det jo kanskje litt lettere å finne fram til køntrimusikken. Jeg så i alle fall en film som heter A Love Song For Bobby Long. Den har Grayson Capps laga musikken til, og etter det gravde jeg meg bare djupt ned i låtskrivermarkene sør i USA.

[i]Apropos god smak, hvem er din største helt som artist og låtskriver?

Det her går på dagsformen, men jeg hører nesten utelukkende på John Prine og Stein Ove Berg om dagen. Ellers er jeg veldig glad i Alf Prøysen. Han er jo veldig mye mer køntri enn folk kanskje tenker over. De tekstene der er det ikke mange av oss som en gang kan håpe på.

Du digger køntri, Johan, og vi lurer på; hva legger du i begrepet KØNTRI?

Køntri, ja. Bra ord. Hank Williams og Alf Prøysen er på hver sin måte like køntri. Stein Ove Berg og Townes er deres egne måter veldig outlaw. Det er vel bare litt forskjell på hva slags del av køntrien som er herfra og hva slags del av den som er fra over dammen. Det er køntri å ri over slettene i Arizona i høljende regnvær. Det er også litt køntri å kjøre sparkesykkel ned Trondheimsveien en sluddete oktoberkveld.

Vi vet at allerede så har du vært en inspirasjon til artister som skriver på morsmålet, blant annet Thorleif Braval som tidligere spilte med deg, har sagt at du var en stor inspirasjon til hans låter og kommende album. Ser vi nå en bølge av unge artister som befinner seg i Roots-landskapet og skriver på morsmålet?

Man kan jo håpe! Jeg gjorde jo ei skive på engelsk først, som jeg fortsatt er veldig fornøyd med, men jeg trives bedre på morsmålet og jeg tror nok kanskje også at jeg presterer bedre også. Thorleif er veldig god til å både skrive og spille, så jeg gleder meg virkelig til han slipp! Det er jo Christoffer, som spiller bassgitar med meg, som har produsert skiva. Han og er en flink fyr.

Mange kritikere slo paralleller til Roy Lønhøiden i sin anmeldelse av “Lilyhamericana” og i høst skal dere to sammen ut på en lengre turné, hvor kan vi møte dere?

Ja! Det blir gøy. Vi skal langt oppover! Vi spiller på Havna Scene i Levanger den 8. Oktober, Moskus i Trondheim 9. Okt, Arnemoen Gard i Ringebu 10. Okt, Siste Reis i Halden 15. Okt, Kristiansand Americana 23. Okt og The Bull Inn i Bø den 24. Oktober.

Pandemi osv, vi har alle fått forandinger I hverdagen vår. Men vi lurer på: Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?

Jeg er en stor tilhenger av ”fridager”. Det er dagene der du har litt du burde ha gjort, men ikke nødvendigvis trenger å gjøre. Da kan jeg gjerne stå opp klokka ti og gå ned på butikken for å kjøpe litt ferskt brød før jeg går opp og koker kaffe til frokosten. Etter det begynner jeg å pusle litt med noen låter. Det vil si at jeg ender opp med å spille gitar til folk kjem att fra jobb. Det er ikke alltid like ofte penna når papiret. Hvis noen i løpet av de timene har spurt om jeg vil finne på noe seinere prøver jeg da å si at jeg må sjå om jeg får jobba litt først. Det betyr at jeg har en klesvask som kanskje burde henges opp og en e-post jeg skulle ha sendt. Etter at jeg har virka kostbar ei stund og sier ja føler jeg i alle fall at jeg har tenkt på at jeg burde ha gjort noe. ”Fridag” der altså. Også må jeg høre på litt John Prine.

Kan vi spørre deg om hva din drøm er som artist?

Det er jo en drøm bare at folk møter opp på konserter og kan låtene. Det gjør alle timene verdt det! Det fins jo ikke noe hyggeligere enn når noen kjem opp og sier at den sangen er så fin eller nynner med fra en barkrakk.

Vi ønsker deg lykke til med drømmer og turné og nytt album, Johan, og takk for praten!